TIP 1: Avikkende informasjon

(Bilde er  via Dreamstime CCO)
*Denne siden er under oppdatering

Gode teoretikker kan være unenige.

For eksampel, det finnes noe informasjon på Gydendals Teater i perspektiv nettsted som stemmer ikke med andre kilder jeg har tatt i bruk.

Nedenfor er en oversikt av “avvikende informasjon” jeg vil at dere skal være klar over. Her er det også noe tillegg informasjon som dere er ansvarlig for. Det er nødvendig at vi har samme forståelse for “historiske fakta” innenfor våre timer –  selv om vi kan akseptere at det finnes unenigheter blant forsker, og mange legitime meninger.


Antikkens Hellas

  • periaktene også skrives som perikatoi i norsk fagbøker

Antikkens Roma

  • i året 284 vt delt Kaiseren Diokletian Romerriket i øst og vest
  • i året 330 vt ble Konstantiopel etablerte som kristne hovedstad av kaiseren Kontantin
  • Romerikket ble forent og delt igjen over årene
  • I året 395 vt ble det delt i to for siste gang, ved Theodosius I sin død.

Se kart her for en oversikt.

  • Seneca skrev satire og tragedie
  • Terence var nord afrikansk (som var en del av romerriket). Han var kanskje det første ikke-europiske dramatiker vi studerer. (BAME )

Renessansen

  • Det er godt grunn til å tro at Dronning Elizabet ALDRI var på The Globe.
    Jeg finner ingen bekreftelse for påståelse i Gyndensal sin bøk. Shakespeare in Love er ikke en akademisk kilde – det er en fiktiv film. Maleri er heller ikke fakta. Billedkunstneren diktet dette scenario i 1840. Les hvor mange detaljer i dette maleri er feil!Det var for farlig for dronningen – både når det gjelder faren for vold, men også for pesten.
  • Merchant of Venice – it was considered a comedy because the audience was anti-semitic. Shylock måtte gi opp sin jødisk tro og bli kristne for å unngå å bli drept.In 1741 people began to try interpret/angle the play to be less anti-semitic. (Brocket, Oscar. Historie of Theatre. Allyn & Bacon: Boston, 1997. page 258)

Være OBS på at når Gyldendal (og andre kilder) snakker om “mer naturlig” fremføring er det ikke i nærheten av det som vi tenker på når vi tenker “naturlig” skuespillstil. Dette betyr at det var mer samsvar mellom bevegelser/gestsikker og innhold i replikker. Det var mer illustrative enn reint deklamatoriske.  Men en deklamatoriske og kodifiserte spillestil fortsatt fram til 1800-tallet.

Klassisisme

Om “epoken” og datoer:

Gyldendal sier klassisisme begynte i 1599 under Henry IV – med etablering av det første teatergruppe med kongelig støtte i Frankrike. Dette stemmer ikke med andre pålitelige kilder:

Mellom 1598 og 1612 Valleran LeComte hadde en teater troupe som kalte seg Les Comédiens du Roi (Kongens skuespillerne) men det var antageligvis selv-valgt fordi de hadde spilte for Henri IV. De fikk ingen støtte eller privilegier fra kongen.
(omskriving fra Brockett, 251)

Andre kilder plasserer klassisisme i 1700-tallet.  Noen engelske kilder sier 1642-1793 – men uten begrunnelse.

De fleste teaterhistoriske kilder definere det ikke som en tidsepoke.

Det er kanskje mer meningsfylt å se på fransk klassisisme innen teater som et teaterstil, eller teaterform som det fransk akademiet prøvde å tvinge fram midt i 1600-tallet.

Fransk klassisisme eller “neoclassisism” hadde et mer solid “epoke” innen billedkunst som kom senere.

*

Den franske akademiet ble en offisiell gruppe i 1634/1635.

Ludgvig (Louis) XIV ble kong i 1643. Han likte teater og støttet mange teateroppsetninger. Han likte ofte teaterstykker som kirken forbudt.