(The diagram is my own – other instructors may think differently.)
NB: Dramaturgiske virkemidler utføres praktisk med teaterets virkemidler.
Dramaturgiske valg
What choices to you need to make with regard to how do you stage the story?
Tekst:
- tolkning
- fokus
- vendepunkt
Iscenesettelse:
Dramaturgiske virkemidler
What tools do you use to help shape the flow of the tension in the production? (spenningskurven)
- spenning
- kontraster
- ritualer
- symboler
- rytme
- gjentagelser
(Kilde: Dramanett.no. Sæbø, Aud Bergggraf. Drama-et kunstfag. Tano Aschehoug 1998)
Når vi arbeider med spill og strukturering av spill, benytter vi en rekke dramatiske [dramaturgiske] virkemidler for å forsterke og tydeliggjøre spillet. De dramatiske [dramaturgiske] virkemidler hjelper deltakerne til å holde konsentrasjonen i spillet, og kan åpne opp for en større refleksjon omkring arbeidet. De er viktigste dramatiske [dramaturgiske] virkemidlene er:
Spenning:
Spenning kan oppstå i forhold til det figurene føler og tenker (underteksten) eller gjør (handlingene) og det er de reelt sier (replikkene) i spillet. Spenning kan skapes i forholdet mellom de ulike rollefigurene, i selve handlingsutviklingen, i måten rommet brukes på og i utnyttelse av tiden. Spenning skapes også ved at publikum vet noe aktørene ennå ikke ha oppdraget. Spenning skapes bl a ved at noe er i ferd med å hende og spenningstilstanden varer ved til avklaringen kommer.
Kontrast:
Kontrast kommer til uttrykk gjennom motsetninger som lyd/stillhet, bevegelser/ro, liten/stor, sterk/svak, den ene/de mange, ulike følelsekontraster og stemmekontraster osv. Det kan være kontraster i de ulike rollefigurenes typer og personlighet, både på det indre og det ytre plan (hvordan de rent fysisk ser ut og hvordan de oppfører seg). Kontrastene kan være i selve miljøet og scenebildet (inne/ute, natt/dag, slottet/fattigstua osv.)
Kontrastene betyr mye for spenning i spillet når de brukes på en slik måte at de understreker stemning og handling og hjelper til å skape mening og utdyper spillets innhold og tematiske konflikt(er).
Symboler:
Hele det dramatiske spill er et symbolsk uttrykk for det vi tematisk vil uttrykke noe om. Alle former for spill er symbolske uttrykk for den ideen eller indre forestillingen vi vil gi uttrykk for. Symbol er noe some står i stedet for det skal representere. Teaterets overordnede målsetting har til alle tider være å gi et symbolsk fortettet bilde av hva det vil si å være menneske. Dette bør og være vår rettesnor i dramafaget, slik at vi ikke slår oss til ro med en overfladisk konkretisering, men leter etter den symbolske betydning i de enkleste handlinger. Velges de ulike typer rekvisitter, objekter, bilder, musikk, ritualer o.l. som skal inngå i spillet, ut ifra den symbolske betydningen de kan gi, vil både spillet tydeliggjøres og arbeidet forenkles.
Ritualer:
Ritualer er sosiale og kollektive begivenheter der handling og/eller ord har tydelig symbolverdi og uttrykkes innenfor en fastlagt ramme. Teaterets røtter i det rituelle urteateret forteller mye om ritualenes makt og betydning i form av deres symbol verdi. Det forskjellen er at alle ritualer har symbolverdi, men alle symboler er ikke rituelle.
Rytme:
Rytme er nært knyttet til den konkrete dramatiske tid. Rytmen er pulsen i spillet, i delene, delene i mellom og i helheten, dvs flyten i spillet. Et bevisst forhold til rytme er viktig både i framføringer og i dramaforløp. I begge tilfeller vi et bevisst forhold til rytme være en stor hjelp til konsentrasjon og innlevelse i spillet. En framføring bør veksle i rytme i forhold til spillets innhold og undertekst, slik at publikum innlevelse og engasjement holdes ved like. Et drama forløps rytme bestemmes i stor grad av dets oppbygging og samspillet mellom alle tilgjengelige virkemidler.