(Realisme) Rollearbeid: Del 1

STANISLAVSKI
PENKA

Med realisme så spiller man ikke sjablonger eller typer. Dvs. om du spille «et barn» du spiller ikke «barnslig» men spiller et spesifikke rollefigurens omstendigheter. For eksempel «barnslig» oppførsel kan være

  1. en fysisk handling som er en konsekvens av et sinne som har ikke evne til å tenke om mulige konsekvenser av handlinger – de kjører rett frem til sitt mål uten hensyn- ikke vis/erfaren nok til å forutse hindringer osv.
  2. en fysisk handling som er en taktikk for å få makt med å være underholdene, flørtete (ikke seksuelt) eller utagerende sint for å få sin vilje fordi det er en taktikk som har fungerte før

Med realisme en skuespiller skal ikke prøve «å være noe» – de skal «gjøre» fysiske handlinger som er konsekvensene av tanker –  valg av taktikker man tar for å prøve å oppnå et mål.

Acting is action, not «being». 
The audience sees actions, hears words, but cannot read your mind or telepathically feel your emotions.

Se Diderot sin paradoks om skuespilleren.


Rollearbeid:

Det vi gjør her er basert på Stanislavskis systemet.

1. «Det magiske hvis»

Når du ta i bruk forestillingsevnen din, bruker du Stanislavskis «magiske hvis» – Hvis jeg var… 

Det vil si at når du får regi om å (for eksempel vugge fram og tilbake) skal du ikke svar: «Det ville jeg aldri har gjort i denne situasjonen.» Det er uvesentlig.

Stanislavski var tydelig: skuespilleren skal la eget ego vike for det kunstneriske mål. Det handler ikke om deg. Med få unntak er en skuespiller satt i rollen fordi kropp og stemme er trent slik at hun kan utføre alt som rollefiguren skal gjøre på scenen. Ikke fordi hun er rollen.

«Bring yourself to the role» is not the same thing as «Make the role an expression of your personal self.» 

Forestiller deg: hvis jeg var denne «personen» og i den situasjonen – jeg hadde vært redd. Mitt mål ville være å føle meg trygg. Jeg hadde husket på hvor trygt det var når jeg var liten og mor vugget meg. Jeg hadde prøvde å ro meg selv ned med å vugge.

(Det spiller ingen rolle om du ikke hadde en slik mor selv: vi vektlegger forestillingsevne fremfør «emotional memory» med disse teknikker.Strasbergs «Method Acting» vektlegger «emotional memory.» Jeg underviser ikke Strasbergs metoder for etiske og kunstnerisk grunner.)

Stanislavski presiserer viktighet av skuespillerens observasjonsevner som en verktøy i rollearbeid. Skuespilleren skal ikke være bare dra fra sin egne erfaringer men skal observere andre og bruke sin fantasi: skuespilleren skal kunne forestille seg.

«Hvis jeg var denne rollefiguren i denne situasjon skal…

  1. Mitt mål være å føle meg trygg
  2. Min taktikk være å være min egen mor i denne situasjonen
  3. Min fysiske handling være å vugge kroppen fram og tilbake selv

2. Tekstanalyse

En tekstanalyse vil gi deg informasjon om din rollefigur:

  1. Hva din rollefigur sier
  2. Hva andre rollefigurene sier om din
  3. Hva rollefigurene gjør (din og andre i forhold til din)

Din rollefigur vil ha et hovedmål (å komme seg ut – blir til å overleve) samt MANGE delmål (å heve min status over Rebecca, f.eks.)

Vi beveger oss gjennom livet øyeblikk til øyeblikk fordi vi ønsker noe – kan være svært ubetydelig (lav risiko) eller livsviktigt (høy risiko).

Risiko er en viktig element i spenning/dramaturgi som skuespilleren har ansvar for.

Et eksempel:  

Hovedmål – å komme meg ut av rommet – etter flere forsøk men forskjellige taktikker, jeg taper.

Jeg har et nytt hovedmål: å overleve med å beholde en trygg status med gjengen

Delmål – å underholde meg selv fram til lunsjtid –
Del-delmål – å se om jeg kan få ringen fram og tilbake over mitt fingerledd uten at det er smertefullt. (Merk at dette er mer spesifikk enn » å fikle med».)

Det siste nevnt har lav risiko – så det mål kan man avbrekk/tape uten smerte når man få et nytt delmål – men imens er det basis for et fysiske handling som faktisk formidle nødvendig informasjon til publikum uten grimaser eller typete/kunstig gjest.

I scenearbeid skal fysiske handlinger være skuespillerens (eller regisørens) beviste valg: de skal være ekspressive. Derfor er det viktig å vite hva din rollefiguren vil, og hvorfor.

  1. Hvordan skal din rollefigur forandre seg gjennom stykket? (Hva lærer han/hun/hen om seg selv eller andre?)
  2. På hvilken måte er rollefiguren din med for å drive fram handling i stykket? (Hvorfor har dramatiker skrevet din rolle inn i dette fortelling?)

Senere i prosessen skal arrangement og alle fysiske handlinger blir drevet av rollefigurens mål.


Oppgave 1

Baserte på tekst, svar disse spørsmål for hver scene.
Det kan være nyttig/nødvendig for deg å se hvor i scenene ting forandre seg og hvorfor:

  1. Hva ønsker jeg mest av alt – og i øyeblikket? (Mål og delmål)
  2. Hvor har jeg vært?
  3. Hvor tror jeg jeg skal neste?
  4. Hva ønsker jeg fra andre i stykket? Respekt? Å være usynlig for noen? Å få noen til å beskytte meg? (Går gjennom hver rollefigur din angår.)
  5. Har forholdene forandret seg siden siste scenen? Hvorfor?
  6. Hva er jeg mest redd for? Hva er risiko?
  7. Hva håper jeg på? Hva er risiko?
  8. Hvordan forholder jeg til rommet akkurat nå?
  9. Hvordan har jeg det med kroppen akkurat nå? (Tenner, underbukser, hår…)

Jeg har ingen fasit på hvordan dine svar skal ser ut. Det skal være meningsfullt for deg. (Men det skal formidles til meg.)

Skriv også spørsmål du sitter igjen med:
Er det et sted i manus hvor du ikke vet hvorfor din rollefigur sier det hun sier?
Er det et sted hvor du ikke vet hva du vil?


Oppgave 2

Penkas spørsmål og rollefabel

Les om Rudolf Penka .

  • Hvem er jeg?
  • Hva gjør jeg?
  • Hvorfor gjøre jeg det? (mål)
  • Hvor? (de gitt omstendigheter)
  • Når? (de ytterligere omstendigheter)

Bli kjent med rollefigurens indre liv:

  • Skriv en dagbok innslag for en «vanlig dag». Ikke skriv en referat av aktiviteter, men skriv noe som demonstrerer personligheten: holdninger til andre osv.