(Valentin de Boulogne, St. Paul Writing his Epistles, c. 1620 evt.
Kilde: Wiki Commons, PD-Old-100)
Forskjeller mellom loggføring og drøfting:
| Å skrive logg | Å drøfte |
| Å beskrive og reflektere over egen erfaring | Å reflektere over egen erfaring i lys av etablerte teorier |
| Å skrive fra ens eget synspunkt | Å sette seg inn i flere synspunkt og sammenligne dem |
| Å dokumentere prosessen | Å dokumentere kunnskap og evne til å reflektere over andres teorier |
| Å være kreativ og assosiere fritt | Å være logisk og assosiere innen en gitt ramme |
| Å formidle dine tanker | Å formidle din evne til å forstå og tenke kritisk* rundt dine egne og andres påstander |
*Å være kritisk betyr ikke å kritisere eller finne feil, men å vurdere en påstand fra flere synsvinkler.
Å drøfte er som å engasjere seg i en dialog som allerede er i gang blant fagfolk. Det betyr man bruker forventet fagspråk og avgrenser fagbegrep hvor nødvendig. Med større oppgaver støtter man argumentene sine med å henvise til framtredende teorier i fagmiljøet.
Selv en “ny” idé skal vokse ut av den “faglig hage”. Husk at det da viktig at etablerte påstander dokumenteres med kildeanvisning.
Generell veiledning til oppgaveskriving for drøfting i forhold til egenproduksjon i VG3:
En dramaelev bør kunne snakke om teater på en faglig måte –
det bør skille seg ut i fra måten en på gaten snakker om teater.
- Les alltid oppgaven nøye. Kjekk alltid oppgaven flere ganger også mens man skriver.
- Det kan være en god idé å lage hypotese og en disposisjon før og mens man skriver.
- Å drøfte er å vurdere en idé fra flere sider: å argumentere for og i mot.
- Informasjon som ikke er relevant til oppgaven er bortkastet tid. ”Fyll” er aldri en fordel.
- Innhold er viktigere enn presentasjon. Alltid.
- Ingen ting er selvsagt: Tro ikke at leseren vil trekke samme konklusjoner som deg fra dine eksempler. Knytt alltid sammen alle tråder, selv om du tror du overforklarer.
- Drøfting er en akademisk aktivitet. Drøfting handler om argumenter. Hva man føler/synes er sjelden relevant til en drøftingsoppgave.
- Man begynner (vanligvis) med en hypotese og konkludere med at man har bekreftet eller avkreftet den.
Tips:
- Når dere drøfter og vurderer en oppsetning, er det mer meningsfullt å diskutere hva kunne ha blitt gjort annerledes under samme forhold enn å si “om vi hadde hatt mer tid”. Om dere skal diskutere hvordan dere kunne ha gjort ting annerledes under andre forhold, tenk helt andre forhold!
- Med mindre oppgaven ber dere å vurdere om prosjekt var gøy, ikke konkludere “det var gøy” (osv)
- Når dere er “ferdig” gå tilbake og se om dere har knyttet alle tråder, presisert alle påstander osv.
- Når sidetall til fagbok eller artikler er gitt med oppgaven, ta det som en selvfølge at læreren forventer å se fagbegrep og relevante teorier tatt opp og diskutert i din innlevering
- Være helt sikkert på fakta som er “allmenkjent” – fordi de ofte er feil
- Wikipedia er ikke en bra kilde, men det er et fantastisk utgangspunkt for kilder (se fotnoter)