*(Bilde ovenfor er fra British Library)
GRUSOMHETENS TEATER (THEATER OF CRUELTY)
Antonin Artaud 1896-1948
(fransk)
- Det grufulle teateret (Grusomhets teateret) Theater of Cruelty
- Teater skal være som pesten. Det som er svak og sykelig skal dø og det sterk stå igjen
- Teater skal være som terapi. Vil ikke at publikum skal nøye seg med empati og katarsis som Aristoteles ville ha det
- Inspirert av balinesiske ritualteater
- Kjent for teorier og boken Teateret og skyggen av det; fullbyrding oppsetninger var umulig å gjennomføre
Antonin Artaud var en surrealist og ledet bevegelsen fra 1925 til 1927. De utforskret «automatisk skrift» og andre eksperimentelle metoder. Men når André Breton og de andre surrealistene begynte å omfavne politikk, forlot han bevegelsen.
I 1931 han ga ut sin første artikkel med egne tanker rundt teateret. Senere, i 1958, ga han ei bok om temaet: Le théâtre et son double. Med det grusomme teateret (Theater of Cruelty) utforsket han – ikke nødvendigvis sadisme og smerte, men alt det som er med på å ødelegge det som han kalte for den «falske realitet». Teater skulle være farlig for publikum å oppleve. Det var “teater som pesten.”
NB! Many very good resources will say that Artaud wanted the audience to have a catharsis. However, some scholars believe this is a poor use of the term. Catharsis is a greek word to describe the kind of empathy that Aristotle believed good drama will provide the audience. Artaud wanted much more than a bit of pedagogical empathy. Remember: Greek theater’s goal was to ennoble and educate the audience through theater. Artaud thought society created problems for the individuals within it. He wanted an emotional/spiritual connection that surpasses catharsis. The change in the individuals in the audience would destroy society and recreate a healthy community.
Video nedenfor: Timestamp 20.41 til 27.13 – skuespillerens utrykk
En norsk oppsetning av Blodsprut.
Manus til Blodsprut: blodstaenk Artaud
En som kanskje kommer tett opp til det Artaud ønsket:
For mer om Artaud se emne tag til venstre.
til fordypning:
“A Legacy of Theatricality: Antonin Artaud’s Encounter with Balinese Gamelan” (med video)
Dette artikel om teatervirkemilder i Grusomhets teater er godkjent, men ikke alt på dette nettsiden er like bra – og han tilbud ikke kilder, som er problematisk. Allikevel…