ABSURDISME
Mens absurdistiske teaterstykker ofte er tilsynelatende morsomme, er sjelen i stilarten svært pessimistisk og dyster. Livet er meningsløst. Når fisk snakker, eller folk bor i søppelhauger begravet opp til haken illustrerer holdningen at gud ikke finnes. Derfor er det ingen skjebne eller fasit for et meningsfylt liv.
Vi kan le fordi det er meningsløst å gjøre noe annet.
Even though Albert Camus wrote of the absurdity of the human condition, the term Theater of the Absurd was first used in 1962 by the critic and scholar Martin Esslin. This was a way to describe common themes in the work produced by Samuel Beckett, Arthur Adamov, Eugène Ionesco, and Jean Genet in previous decades.
I want to remind you – and challenge you to think about the fact that – Esslin identifies, describes and interprets themes and the “meaning” in those themes after the writers wrote and produced their plays. (Remember the platypus.)
Flere dramatiker som Esslin – og vi – beskriver som Absurdister nekter betegnelsen selv. Blant dem er Eugene Ionesco.
En veldig bra oversikt av Absurdisme.