*
Representasjonelle vs. ikke-representasjonelle i kunstverden
Det er de to hovedrettninger innen billedkunst: respresentasjonelle og ikke-representasjonelle:
-
Representational art or figurative art represents objects or events in the real world, usually looking easily recognizable. For example, a painting of a cat looks very much like a cat– it’s quite obvious what the artist is depicting.
-
Work that does not depict anything from the real world (figures, landscapes, animals, etc.) is called nonrepresentational. Nonrepresentational art may simply depict shapes, colors, lines, etc., but may also express things that are not visible– emotions or feelings for example.
(Kilde: Lumin. Introduction to Art Concepts)
Artistoteles skrev om mimesis. Mimesis er en form for representasjon.
Representasjonelle billedkunstnere maler blomster slik vi kjenner dem igjen fra naturen. På de samme måte skulle rollefigurene fra teaterstykker være gjenkjennelig som menneske vi møte i livet. Selv om skuespillkunst i gresk teateret hadde ikke oppnådd dette, kanskje delvis av praktiske grunner (se video), skuespillerne formidlet litteraturen som skildret ekte mennesker som vi opplever de daglig.
Men hva med det begrep Abstrakt?
Å abstrahere betyr (bl.a.) å ta vekk detaljer. Det er et kontium av abstrahering: alt fra å generelsere til å presentere noe med så få eller forvridd detaljer det er nesten ikke gjenkjennelig.
- Romanticism, Impressionism, and Expressionism contributed to the emergence of abstract art in the nineteenth century as artists became less interested in depicting things exactly like they really exist. Abstract art exists on a continuum, from somewhat representational work, to work that is so far removed from its actual real-world appearance that it is almost impossible to easily discern what is being represented. Abstract art is always connected to something visual from the real world.
(Kilde: Lumin. Introduction to Art Concepts)
I teateret en stereotype eller type er en generaliserte menneske: “skurken”, “heksen”. Det er en liten grad abstrahering av realitet.
Om vi diskutere teater med å bruke disse forklaringer/definisjoner kan vi si at naturalisme er et forsøk på å være på en enden av et kontiuum – og Artauds Gruesomhets teater eller dadaisme på den andre.
Til diskusjon i TIP2:
Om vi diskutere med å bruke disse forklaringer/definisjoner, i lys av det tradisjonelle definisjon av teater som A spiller B for C, kan vi tenke (nesten) alle tradisjonelle teater former/sjanger blir til representasjonelle kunstverk – med mer eller mindre grad abstrahering?
Kunne Grusomhets teateret kanskje plasseres som ikke-respresentasjonelle kunsterk? (Husk at kroppen var en vesentlig del av teateret for han.)
Remember the platypus!