Reteatralisering

*

RETEATRALISERING

For reteatralistene var følgende tre prinsipper sentrale:

1) Det som skiller teater fra andre kunstarter, er teatralitet, som består av rollelek, spill og fantasi.
2) Teateret har størst virkning når det er teater, ikke litteratur.
3) Kun ved å gjenvinne sin teatralitet, ved å fri seg fra å være tjener for litteraturen, kan teatret få en funksjon i det moderne samfunnet.

Bjørge, Einar, red. (2009). Teater i perspektiv, Tell forlag, side 131.

 

Realismen og naturalismen førte til en moderne iscenesettelseskunst som gjorde bruk av den borgerlige salongen – som var bygd inn i illusjonsscenen og ble kalt ”titteskap” – hvor skuespillerne måtte spille med hverandre og ikke lenger kunne henvende seg direkte til publikum. Henrik Ibsen innførte den dramatiske teknikken, som lot rollene fungere i forhold til handlinger i fortiden. Naturalismen viste interiører fra arbeidernes liv med scener fra et slakteri eller en fabrikk. Realismen og naturalismen ble motsagt fra 1880-tallet i form av nyere retninger som symbolisme og reteatralisering.

Arntzen, Knut Øve. «Dramatiske sjangre og sceniske former«. Scenefolk.no.