Fin de siécle: litt idéhistorie

(Bilde Journal Fin de Siécle)

The fin de siècle is the turning of the century. In this case, from the 1800s to the 1900s.

This period in time began to experience the effects of industrialization. There were colliding tides of optimism and pessimism. 

The phrase itself can implies decadence, the height of fashion, and a time creative growth (Belle époque), and a period of decay.


I Europa det er

  • store vitenskapelig framskritt
  • en større arbeiderklasse med mer fritid
  • mer mat, bedre hus forhold for de fleste
  • mer utdanning for de fleste
    også:
  • mindre tilhørighet (religion, nasjonalitet, moralske normer)
  • bekymringer for forandringer i forhold til rase, kvinners “plass”, og kunstformer
  • eliten mister makt: attentater, anarkisme

Perioden også kalles for: The Great Binge


Georg Wilhelm Friedrich Hegel. (1770-1831)

THESIS, ANTITHESIS, SYNTHESIS:
This is roughly how I approach teaching Theater History.

The pendulum swings back and forth – and the people riding it often forget – or do not know – where it has been. 


Den situasjonen i Europa:

Den politiske situasjonen i Europa i første halvdel av 1900-tallet var preget av uro og motsetninger. Nasjonalstatene var i stor grad etablert, og europakartet lignet mye på det Europa vi kjenner i dag. Imperialismen var fremdeles viktig for mange av de store statene i Vesten. Maktbalansen var svært ustabil. Politiske fraksjoner og motsetninger både nasjonalt og på tvers av landegrenser satte sitt preg på samfunnet. Dette førte til store revolusjoner (i Russland 1905 og 1917 og i Tyskland i 1918) og borgerkrig mellom sosialister og fascister i flere land. Fascistene fikk eller tok makten i Italia (ved Mussolini), Tyskland (ved Hitler) og Spania (ved Franco), mens kommunistene tok makten i Russland.

De to verdenskrigene ble selvfølgelig skjellsettende for perioden. Mange mistet troen på det gode i mennesket. Tilværelsen virket nå for mange meningsløs etter alle folkemordene under første verdenskrig, i den spanske borgerkrig, under Stalins maktvelde og ikke minst under andre verdenskrig.

Industrialisering og sentralisering satte sitt preg på de fleste landene i Europa. Mange følte seg fremmedgjorte i et stort og masete bysamfunn, mens andre priste fremskrittet og de teknologiske nyvinningene. Elektrisiteten revolusjonerte samfunnene etter at den ble oppfunnet på slutten av 1800-tallet. Gater og boliger ble belyst med elektriske lamper, og nye elektriske hjelpemidler ble tatt i bruk på mange områder i samfunnet.

Infrastrukturen i Europa endret seg raskt som et resultat av blant annet telefon, trykkerier, tog, biler, fly og andre kommunikasjonsmidler under stadig utvikling. Dette førte til at folk i større grad enn tidligere kunne følge med på hva som skjedde andre steder i Europa. Folk kunne nå også reise raskere over store landområder og over landegrenser.

(Kilde: Gyldendal. Teater i perspektiv)


Innflytteslesrike filosofer og vitenskapsmenn:

Charles Darwin (1809 – 1882) britisk vitenskapsman

“Charles Darwin var en britisk naturvitenskapsmann og anses som grunnleggeren av moderne evolusjonsbiologi. I sin bok Artenes opprinnelse framla Darwin sin verdensberømte hypotese om at alt liv på jorda er i slekt og har utviklet seg over mange millioner år. I samme bok foreslo Darwin også at naturlig utvalg var mekanismen bak evolusjonære endringer.”

Karl Marx (1818 – 1883) tysk filosof

“Marx var blant de første filosofene som ga oppmerksomhet til den nye arbeiderklassen som vokste fram etter den industrielle revolusjonen. […] Tiden i Berlin ga Marx viktige impulser fra Hegel. […] I sine tidlige verker var Marx særlig opptatt av menneskets fremmedgjøring i den kapitalistiske produksjonsprosessen. […] Disse skriftene beskrev arbeid som fremmedgjørende på flere møter. I arbeidet fremmedgjøres mennesket overfor (a) produktet, (b) seg selv, (c) sitt vesen og (d) andre mennesker.”

Friedrich Nietzsche (1844-1900) tysk filosof

“Nietzsche [hveder] at tilværelsen er en strid mellom det apollinske (det intellektuelle, harmoniske og rasjonelle) og det dionysiske (det kunstneriske, ekstatiske og irrasjonelle). Tilværelsen henter sin mening fra kunsten. Det apollinske trenger det dionysiske i en meningsløs verden.”

Sigmund Freud (1856 – 1939) østerisk nevrolog

“Freud grunnla psykoanalysen rundt århundreskiftet og utviklet blant annet teorien om ødipuskomplekset. Han mente at psykiske problemer kunne spores tilbake til fortrengte opplevelser i barndommen, særlig til fortrengte seksuelle tanker og ønsker. Han hevdet også at drømmer gir ledetråder til problemenes årsaker. Gjennom hans teorier ble blant annet begrepene jeg-et (ego) og overjeg-et (superego) innført i psykologisk terminologi.”

(Kilde: Store norske leksikon)


Modernismens gjennombrudd vokste gradvis frem gjennom symbolistkretsene i Paris. Her satt folk rundt kafébordene og diskuterte kunst, kultur og fremtid. Det var ikke teaterfolk som formet de nye ideene, men hovedsakelig poeter, drømmere og teoretikere.

Symbolistene eksperimenterte mye med alternative teaterformer, som marionetteater, skyggeteater og pantomime. De var gjerne inspirert av teaterformer fra andre kulturer. Dansen var også en alternativ teaterform for symbolistene. I det hele tatt var symbolistene opptatt av eksperimentering med bevegelse og lys og blanding av ulike kunstarter. Teateret skulle fjerne seg fra natursannheten, det å skape en virkelighet så tett opp til naturen som mulig på scenen, og snarere bruke fantasien og drømmene i dramatikken og i fremføringene. Lys, skygger, musikk, farger og symboler fikk en sentral rolle i oppsetningene. Kanskje er det rimelig å kalle symbolismen for opptakten til modernismen, som for alvor får sitt gjennombrudd på teateret etter 1900.”

(Kilde: Gyldendal. Teater i perspektiv)


Two branches of theater that followed Ibsen and the Realistic Movement, following two differing approaches to finding the “truth”: 

Screenshot 2019-12-09 18.41.28Screenshot 2019-12-09 18.25.28


Screenshot 2019-12-08 14.04.06