(Bilde via Vision Boards That Truly Inspire)
Les kapittel 6 (sider 147-158) i fagboka Teaterproduksjon 1 og 2, Scenetreff.
KUNSTNERISK VISJON
REGIKONSEPT
Kunstnerisk visjon
En visjon sier noe om hva du vil med ditt teatervirksomhet. Det er overordnet regikonsept for individuelle oppsetninger. I TIP2 snakker vi ofte om dette når vi bruk begrep «teatersyn».
Visjonen knytter teaterets eller kunstnerens «kunstnerisk virksomhet» til sin påvirkning på samfunnet.
Hvilken rolle den skal ha? Hvem den skal oppleves relevant for og hva som skal være det etterlatte inntrykk.
Visjonen peker på hvilke målsettinger man har, der kunstneriske mål, samfunnsmessig betydning, økonomiske og publikumsmessige ambisjoner er relevante og formulerte størrelser.
(Kilde: NFI innfører nye kunstneriske kvalitetskriterier)
Trøndelag teater har en utfyllende presentasjon av sin visjon her.
Og se her hvordan Hålogland teater utdyper sin kortfattet visjon:
«Vi setter spor. Norges teater i nord er teatrets strategi for perioden 2019 – 2025. Vi skal gi folket i nord teateropplevelser på høyeste nivå og være åpne, rause, engasjerte og modige.»
Regikonsept
Konsept = en ide, et idegrundlag.
Regikonsept: En idé eller styrende prinsipp for arbeidet som skal skape et samlet kunstnerisk uttrykk som blir tydelig* og tilgjengelig* for tilskuerne (*i de aller fleste tilfeller).
A director needs to think through and organize a clear and specific directorial concept in order to communicate her ideas to the rest of the production team.
The directorial concept serves as a guiding document/visual presentation for the whole production team to reference during the production process. Even though there may be many independent artists (a scenographer, a costume designer, a lighting designer, a sound designer, etc.) working on the production, the finished product will have a specific and common aesthetic and philosophical intention and expression. It can be viewed as a kind of framework for all of the artists to collaborate within.
Vesentlig spørsmål som du skal ta med i presentasjonen av regikonseptet:
Hva er tekstens rolle (her bruker vi teksten som utvidet begrep) i din iscenesettelse av monologen/forestillingen?
- Lesemåte* (en tolkning, hva vil jeg fortelle med denne teksten, til hvem og hvorfor)
A) Tema (Hva vil dere fortelle? Hva er tematikk)
B) Dramaturgisk modell: hvordan vil dere fortelle dette? (Aristoteliske, episke/episodiske, simultan, absurdistisk eller postmoderne?)
C) Målgruppe - Hva er de dramatiske grunnelementer (figur, fabel, rom og tid.)
- Hvordan skal du bruke dramaturgiske virkemidler (spenning, kontrast, symboler, ritualer, rytme)?
- Hva er de dramaturgiske valg du har tatt i forhold til tekst (fokus, vendepunkt, stil)
Produksjonskonseptet
Iscenesettelse:
- Teaterform (publikumskontrakt): hvilket forhold har forestillingen til sitt publikum?
- Sjanger og spillestil: (realisme, episk, eksperimentell, commedia dell’arte)
- Rom (arena, titteskap, environmental osv)? Hvilke funksjon og utforming har rommet?
- Estetiske grunnvalg: hvordan bruker og fokuserer dere komposisjonselementene? (1. Helhet, 2. Balanse, 3. Kontrast, 4. Rytme, 5. Mønstre, 6. Referanse)
- Skuespillerens funksjon: hva er skuespillerens oppgave i forestillingen og hvordan uttrykkes dette?
- Bruk av teaterets virkemidler: hvordan skal de tekniske, scenografiske, og andre «rik teaterets» eller «illusjonsteaterets» elementer blir/ikke blir tatt i bruk?
Arbeidsprosesser:
- Organisasjonsmodell
- Framgangsmåter for å sette arrangement og utføre iscenesettelse
*Hva er lesemåte?
En lesemåte er en tolkning, med fokus på innhold, budskap og målgruppe – mens et konsept knytter en lesemåte til de helt konkrete ressursene teaterproduksjonen disponerer. Utarbeidelsen av et konsept vil dermed si å “materialisere” tolkningen gjennom valg av stil, teknikker, romlige løsninger, rolle besettelser og ønsket relasjon til publikum, dvs å “se for seg” forestillingen før den er produsert, og dermed skape en visjon av forestillingen der alle vesentlig problemer er “løst”.
(Gladsø mfl., s. 198)
Lesemåten som velges, formuleres gjerne i en setning. Denne må ha rot i teksten og skal fungere som utgangspunkt for iscenesettelsen.
Et eksempel på en lesemåte for Woyzeck kan være at man vil vise hvordan hovedpersonens kjærlighet til Marie går over til hat når de ikke lenger har evne og anledning til å møtes og forstå hverandre.
Det er viktig at lesemåten ikke blir for litterær eller filosofisk, men at den blir et uttrykk for hva slags teater en ønsker å lage.
(Gladsø mfl., s.200).
Kilde: Gladsø, s., Gjervan E.K, Høvik, L. og Skagen, A. (2007)
Dramaturgi. Forestillinger om teater. Oslo: Universitetsforlaget.
Det er ingen fasit for hvordan regikonsept skal legges fram.
Ofte finnes det en enkelt setning som oppsummere konseptet – men en fullstendig regikonsept kreves en bra, helhetlig formidling!
Her er en eksempel på en elev i VG2 som lagt fram regikonseptet sitt muntlig med en Prezi presentasjon.
Mer info om regikonsept (på norsk) finner man her.
Mer info på engelsk er her.
(NB: In the video below rule #1 is only applicable if the production is text-based!)
Produksjonskonsept
For vår bruk definerere vi en produksjonskonsept som en regikonsept som inkluderer i tilleg økonomi, markedsføring og andre elementer som skape en helhetlig ramme for en produsksjon.
Teaterets funksjon
Vi henter inspiration fra teaterhistori når vi reflekterer over hvordan hvor teatervirksomhet skal fungere i samfunnet. Men samfunnet forandre seg gjennom thesis/antithesis/synthesis.
The more things change, the more they stay the same.
The same, but different in the specifics.
Teater i perspektiv 2 - Vågen VGS, Sandnes 